1.-3.januar

Fredag 1 januar

Dagen var endelig kommet hvor vi skulle reise til Machakos og så videre til Mbooni West for å besøke foreldrene til Mato. Vi drog tidlig med en liten matatu til byen før vi gikk over i en større matatu som skulle ta oss til Machakos. Her fungerer det sånn at "bussen" kjører ikke før det er fullt, og vi var blandt de første på. Dermed ble vi sittende inne i bussen med en forferdelig høy musikk i ca halvtime. Musikken stod på hele turen, samme melodi med ulik tekst og 45 minutt senere var vi tilnærmet dauhørte. I Machakos fikk vi handla store mengder mat m.m. til familien og vi fant noe busslignende(en lastebil med en 40 seters tilhenger) som skulle ta oss frem. Her ble vi også sittende nærmere en time før det ble fullt og selgerene fløy rundt oss med belter, penner, kjeks, vann osv... Vi begynte rolig på asfalt i 10 minutt før vi tok av på noe som ikke engang kan kalles en traktorvei i Norge! Spesielt en bakke med nærmere 50 graders helling som lignet et uttørket elveleie satt en liten støkk i oss til resten av bussens store latter. Turen som i bil tar halvannen time tok oss nærmere 5 timer! Men vi kom trygt frem og der møtte Samson(eldstebroren på 31 år) oss med trillebår til alle varene. Han tok oss med til tunet, et nydelig område men med enkel standard for oss nordmenn, ingen strøm, utedo og vann var ingen selvfølge.

Resten av dagen bestod av slakting, tilbredelse og spising av geit, og her brukes alt. Kjøtt, tarmer, lunger, lever, hjerne, magesekk, knokler, testikler osv. En interresant opplevelse. Se bildene!

Lørdag 2 januar

Vi sov godt og lenge og våknet til steikende sol. En fantastisk natur åpenbarte seg og turglade nordmenn planla topping av fjellene. Dette var umulig da alt land er eid og fri ferdsel er et ukjent begrep. Så etter frokost og chai (te) tok vår kjære guide Mato oss med for å se litt i området og fortalte oss om hvor stor tørke som har vært i området og hvordan dette preger folket og landbruket. Vi fikk se behovet for rent vann og derfor er brønnprosjektet som er i gang en vinn situasjon for veldig mange. Ønsker dere å gi en slant til denne brønnen som koster 100 000 nok ta gjerne kontakt. Så langt er det samlet inn ca 50 000 kr.

Etter lunch tok vi turen til elva for å hente vann. Dette foregikk med en liten ause som vist på bildet og vi fylte nærmere 150 liter da regnskyene kom over fjellet. Vi begynte turen hjemover og akkuratt når vi kom til tunet åpnet himmelen seg. Et ellevilt regn vi aldri har sett lignende til skylte over alt og alle og varte hele kvelden og natta gjennom. Mange vil tenke at regn er kjedelig på tur men dette var virkelig et bønnesvar!

Kvelden gikk til kortspill og hyggelig samtaler mens regnet dundret på blikktaket. Kveldsmat fikk vi også, gjett hva !? Geit, selvfølgelig :)

Søndag 3 januar

Småbekymret for hvordan tilstanden til veiene var stod vi opp og planla avreise i 10 tiden. Som ekte kenyanere dro vi i 13 tiden. Og her fikk vi virkelig turens villeste opplevelse. Vi har nevnt 40 seteren, tenk deg den med nærmere 90 passasjerer! Ja de resterende 50 stod i en midtgang som var ca 50 cm bred ! Et kaos av svette, skamdårlig vei, oppkast og knuste kroppsdeler endte etter 40 minutt ikke overaskende med punktering. Vi tok sekken på ryggen og gikk til asfaltert vei. Dusjen vi tok denne morgenen føltes plutselig ganske meningsløs. Fremme ved veien fikk vi her stappet 20 mennesker i en 8 seters anordning på en pick-up ned igjen til Machakos.

Ny buss, uten musikk og vi handlet desperat x antall pakker kjeks til lunch.

Tilbake i Nairobi ble vi invitert på lunch hos Kanini, forloveden til Mato. Veldig hyggelig å se hennes hjem og møte søstrene hennes. Merk bæreinnsatsen til ho ene på 17 år som nektet Kjetil å bære alene(bilde).

Vel tilbake i leiligheten, hvor strømmen var borte vekk hadde vi det veldig hyggelig med gitar og lovsang til langt på natt...

Et fredfullt tun i nydelige omgivelser i Mbooni West.

Familien Masua, fra venstre: Mor Esther, far Francis, Mush 20, søskenbarn Nduku 13, Samson 31, Mato 30 og Kanini 25.

Tor Håkon fekk æra av å kutte hodet av geita.

Slakting pågår

Soverom venstre, slakting på hjørneveggen.

Her er store deler av middagen på vei ut.

Bæres vekk og tilbredes.

Mush leker med maten.

Alt kan brukes til å lage god mat.

Her lages "Mutura" av blod, kjøtt, løk og tarmer.

"Matumbo". Magesekken til geita.

"Under opplæring"

Godsakene freses

Testikler og hode spares til de eldste i området.

Alt skal med.

Mor Esther lager fantastisk chapati

Middag/kveldskos kl 23

Tor Håkon og Martin praktiserer "Hakuna Matata".

Gjemsel i maisåkeren

Omvisning i området

Vår profesjonelle guide

"Sånt no ha`kke vi i byen..."

"Nei det har vi ikke..."

Mato ringer etter helikopter fra en lokal telefonkiosk :)

Kristin samler vann fra den inntørkede elva.

Vannhenting tar tid og posing er på sin plass

Gutta søker dekning når regnet inntreffer.

Ikke så oppstilt nå folkens. Legg merke til singletskillet på samtlige.

Kamera er gøy.

Fotball er alltid en slæger.

Familiehygge

Chai i stua, sydd og dekorert av mor Esther.

Nydelige omgivelser.

Familiebilde :)

Gutta er klare til å kjempe seg vei mot Nairobi.

Så trangt var det faktisk

Se alle de menneskene. Og ingen har ennå reist seg fra setene så alle disse stod !

Kommer Kjetil noen gang tilbake til Norge !?!?